Trondheim

Blå

Smokie-konsert

Teitur-konsert

Blått Lerret

Sawat Dee barnehage

Jeg har skaffet meg deltidsjobb i Sawat Dee barnehage. Jeg har allerede jobbet der en måneds tid. Det er to grunner til at jeg har ventet litt med å skrive dette innlegget. For det første vet jeg nå at jeg er fornøyd med barnehagen: Jeg trives godt både med de ansatte og barna. For det andre vet jeg nå at barnehagen er fornøyd med meg: Jeg gjør visstnok en bra jobb og jeg tror ikke jeg står i noen overhengende fare for å bli sparket med det første. Sawat Dee barnehage er en norsk-thailandsk barnehage. Det betyr at det både er norske og thailandske barn i barnehagen. Det samme gjelder de ansatte. Og de norske ansatte snakker norsk til barna, mens de thailandske ansatte snakker thai til barna – uansett om de er norske eller thailandske. (Men slapp av, det er alltid både norske og thailandske voksne til stedet i barnehagen).

Nasjonal konferanse om voldtekt

I dag har jeg vært på den nasjonale konferansen om voldtekt, som ble arrangert av Kirkens Nødhjelp og Norske Kvinners Sanitetsforening. Den varte i hele dag og var fullstappet av interessante foredragsholdere.

Viktige stikkord for Norge:

• 8000-16000 voldtekter/voldtektsforsøk per år.
• 1 av 10 anmelder.
• 80% av sakene blir henlagt.
• Mindre enn 1% av overgriperne blir dømt.
• De fleste voldtektene skjer av noen offeret kjenner.

Den mest interessante og givende foredragsholderen for min del var Denis Mukwege. Han er kirurg og leder av Panzi sykehus i Kongo, og har mottatt FNs menneskerettighetspris for sitt arbeid for de voldtatte kvinnene. Voldtektene i Kongo er i hovedsak metodiske operasjoner gjennomført av utenlandske militæregrupper med politiske motiver: De ønsker at innbyggerne skal forlate landsbyene, slik at de kan bruke den. Dette skjer gjennom offentlige massevoldtekter, der 3-5 menn voldtar samme person (1% er menn). De direkte ofrene er de som blir voldtatt. De indirekte ofrene er de som ser på; ektefeller, barn, foreldre, slektninger, naboer, osv. Resultatet er at ofrene mister sin individuelle identitet og relasjonene faller sammen (mann-kone, mor-barn, leder-underordnede). På denne måten tilintetgjør overgriperne samfunnet og blir de nye lederne.

Martina på besøk

Min sveitsiske venninne Martina har vært på besøk hos meg i fem dager. Det er nesten to år siden jeg så henne sist, så det var rimelig kjipt å dra på jobb og skole dagene etter at hun kom. Men i helga fikk vi masse av tid sammen: Vi dro på tur til Hovedøya (muffinsslæcking de luxe), spiste på Peppes Pizza (undervurdert turistattraksjon blant nordmenn), så på filmen Nord («ååå ja, var det derfor han hadde en snøscooter bundet til foten»), glante på operaen i mørket (til og med her er det uteliggere) og drakk kaffe med Marianne (jenta som har bodd både i USA, Frankrike og Tyskland – og som gjør min reiseerfaring sååå stusselig). Og så dro Martina tilbake til Sveits igjen (Jeg fikk ikke overtalt henne til å bli i Norge denne gangen heller… Muff).

Tusenfryd

Patrick fikk endelig bursdagsgaven sin i dag: Tusenfryd (Patrick har bursdag i mars… *kremt*)! En felles favoritt er ThunderCoaster, og jeg angrer på at jeg ikke tok med minikameraet og fikk foreviget Patricks vindtryne. Jeg har derimot fått en ny favoritt: SpinSpider. Det var så gøy å slippe taket i selen når jeg var på toppen; det  føltes som å flyyy!

Trondheim

Jeg har hatt en fet uke i Trondheim (la oss late som Skaugdalen inngår i Trondheim i dag). Samværet har stort sett bestått av diverse familiemedlemmer og en halvcrazy hund. Jeg har supet kaffe på Choco Boco med Jorid – og sett bilder og hørt historier fra feltarbeidet hennes på Tanzania (som gjorde at jeg fikk enda mer lyst til å ta master i sosialantropologi). Jeg har glant på den nye leiligheten til Cathrine og spist herlig blåbærpai sammen med henne på Bare Blåbær (som snart bør omtales som en tradisjon). Jeg har blitt underholdt av den norske rockehistorien på Rockheim sammen med Monika og Kim-Marius. Og jeg har hengt på Løkka med Monika (endelig fikk jeg kapret litt alenetid med Monika). Jeg savner Trondheim.